Leir – et tjenlig redskap?

sketsjHva er målet med leirarbeidet på Fjell-ly? Eller for å si det på en annen måte – hvorfor holder vi på med leir?

Vi opplever veldig god pågang på leirene på Fjell-ly. Første påmeldingsdag for høstens leirer var onsdag 10.august og tre av leirene var fulltegnet samme dag. Dette er vi selvfølgelig veldig glade for! Mange barn og unge får muligheten til å oppleve kjekke leirer på Fjell-ly og får muligheten til å møte Jesus gjennom forkynnelse og samlinger. Mange voksne kan fortelle om hva Fjell-ly og leirene har betydd for dem, og mange har gode minner fra det de har fått oppleve på Fjell-ly. Samtidig er det ikke et mål i seg selv å arrangere leirer, og vi har ikke nådd målet bare fordi vi deltakerlistene er fulltegnet. Og vi kan heller ikke arrangere leirer «på gamle minner», men bare hvis Gud kan bruke leirarbeidet i dag.

Lovene til ImF Midthordland, som arrangerer leirene, sier at formålet med vårt arbeid er å fremme Guds rike. Og for å nå dette målet «vil en til en hver tid forkynne Guds ord gjennom de tiltak, redskaper og kanaler en finner tjenlige.» Det er altså forkynnelsen av Guds ord som er hovedsaken, og det som er Guds egentlige redskap når han skal nå inn til oss. En begynte med leir fordi en tenkte at dette kunne være et tjenlig redskap for forkynnelsen av Guds ord. Leirarbeidet tjener sin hensikt bare dersom det får være et middel, eller et redskap, for å få ut Guds ord. Så kan vi spørre oss om leir er et tjenlig redskap for Gud i dag, eller er det andre ting vi bør satse på? Dette er det selvsagt bare Gud som kan svare på til syvende og sist, men jeg vil samtidig driste meg til å dele noen tanker rundt dette.

Leir er tjenlig dersom vi bruker det rett

Dersom hovedsaken er forkynnelsen av Guds ord, så er det viktig at det er dette som får gjennomsyre leirarbeidet. Da tenker jeg ikke bare på forkynnelse i smal forstand (fra talerstolen), men i videre forstand (tale, samtale, ledere som ser barna…).  Uten å anklage verken oss selv eller andre, så kan vi ikke ta for gitt at forkynnelsen av Guds ord får lyde klart og reint på leir. Dette er noe vi stadig må jobbe med. At det er Guds ord vi får høre i bibelundervisning, andakter, vitnesbyrd, sanger, ledelse osv., og at det er dette som blir delt på godnatt-runden. At det er fra Guds ord lederne henter svarene når de får spørsmål fra barna om troen, livet og evigheten.

ImF-kretsen bygger sitt arbeid på Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelsen. Det siste leddet definerer det vi tror er innholdet i Bibelen og hva vi skal forkynne. Bekjennelsen gjør at vi vektlegger opplæring i Bibelen, fordi vi tror Den hellige Ånd bruker Ordet. Vi tror at mennesket ikke er i stand til å søke Gud, me at Gud søker oss gjennom forkynnelsen av Guds ord. Bekjennelsen gjør også at vi ønsker å peke på Jesus som frelser og herre. Det er til syvende og sist ikke noe poeng med leir dersom det eneste resultatet er at barna får en økt moral og bedre selvtillit, men målet er at barna skal få se at Jesus har gjort ferdig «frelsesjobben» for syndere og at de skal få tro og ta i mot dette herlige budskapet. Da må de både få høre om den hellige Gud, som ikke tåler synd, og om at den samme Gud har sendt sin Sønn til jorden for å leve vårt liv, og dø vår død og at vi med han har stått opp til et nytt liv. Dersom dette er det som får prege forkynnelsen, så er vi inne på sporet av å være et tjenlig redskap.

 

Leir kan ikke stå alene

Leir er et av flere redskap vi har i barne- og ungdomsarbeidet i ImF Ung Midhordland. Et annet redskap er de mange lokallag rundt om i bedehus og hjem som samler barn og unge hver eller annenhver uke. Disse fellesskapene er et utrolig viktig redskap der en kan forkynne Guds ord regelmessig og der ledere kan bygge gode relasjoner med barn og unge. Jeg tror at det er veldig viktig, og kanskje helt avgjørende for «tjenligheten» til leirarbeidet at det blir «koblet på» lagsarbeidet. Vi forkynner Guds ord til barn og unge på leir, men noen helger i året er ikke nok. De trenger det jevnlige fellesskapet dersom de skal bli bevart og vokse som kristne, eller i det hele tatt få en frelsende tro. Vi prøver å informere om lokallag på leirene, men vi har nok mye å gå på når det gjelder å «koble» leir og lag bedre sammen. Men har vi det da, dersom vi fokuserer på leir og lag? Jeg tror ikke det.

Det står egentlig veldig lite om leir og alderstilpasset opplegg for barn og unge i Bibelen, men det står en del om familiens rolle og forsamlinger so, ble dannet av de nye troende. 5Mos 6 sier at Guds ord skal gjentas for barna (eller innprentes) og at de skal prege hele livet. Timoteus kjente til de hellige skriftene fra han var et lite barn, og det kan jo tenkes at mormor Lois og mor Evnike hadde en finger med i spillet her (2Tim 1:5). Undersøkelser gjort i både USA og Norge viser at de viktigste personene for et menneskes tro er mor og far, både i positiv og negativ betydning. Familien har en nøkkelrolle for barn og unges forhold til Gud, og er kanskje ikke bare et tjenlig redskap, men er helt avgjørende uansett tid, sted og kultur.

Maxileir                Etter at Paulus og de andre apostlene hadde forkynt og undervist rundt om i Romerriket, dannet det seg forsamlinger av de nye troende. Som vi ser av NT sendte Paulus brev til disse ulike menighetene og fulgte dem opp både på den ene og andre måten. De nye troende tok med seg sine familier og samlet med de andre kristne seg rundt apostlenes lære, nattverden og bønnene.  Et forpliktende fellesskap som vi får tro ble til velsignelse for både barn, unge og voksne (selv om det helt sikkert var noen som syntes at det var kjedelig…) Forsamlingene var helt nødvendige for de kristnes bevarelse og vekst, og helt nødvendig for oss i dag også. Det må være et mål for oss at leirbarna i større grad kan komme i kontakt med en sunn forsamling, og bli en del av dette,

 

Avlaste eller utruste?

Leir kan fort bli et avlastende tilbud for både foreldre og forsamlinger. Leirarbeidet tar seg av barna sitt åndelige liv. Her håper jeg at leir ikke står alene, men at foreldre tar på alvor sin oppgave som de viktigste trosformidlerne i barnas liv. Samtidig håper jeg også at leir i større grad også kan være utrustende for foreldre. Kanskje kan barna ta med seg noen av innholdet hjem – enten det er undervisning, sanger e.l. – som foreldre kan ta tak i hjemmet?

Hva da med de barn og unge som ikke har kristne foreldre, vil noen spørre? Leir blir selvsagt spesielt viktig for dem, men jeg håper også at leir kan få være et tilknytningspunkt for noe mer. Kanskje kan innholdet i leirene åpne opp hjemmet for Guds ord og Jesus? Kanskje kan barna få kontakt med andre barn og familier og bli invitert med på et møte i en forsamling? Her er muligheten mange!